Magnetic resonance imaging of brain atrophy....

Magnetic resonance imaging of brain atrophy....
Varenr.
2872
Pris
kr 100,00 Eks. MVA
Forfatter

Kvantumsrabatt

Loading...

Magnetic resonance imaging of brain atrophy as a diagnostic and prognostic marker in mild cognitive impairment and Alzheimer's dementia

I sin doktorgradsavhandling har Karin Persson og medarbeidere undersøkt hvordan magnetrøntgenundersøkelse (MR) av hjernen fungerer som et hjelpemiddel i utredningen av pasienter som mistenkes å ha AD, og for å forutse sykdomsutvikling.

Forekomsten av demens øker i hele verden fordi flere mennesker blir eldre. Alzheimers sykdom (AD) er den vanligste årsaken til demens og det savnes kurativ behandling både for AD og andre demenssykdommer.

Karin Persson og medarbeidere fant at to klinisk tilgjengelige metoder for å tolke MR bilder, én automatisk og én manuell, var like gode til å skille pasienter med AD fra de med mildere kognitiv svikt. Videre undersøkelser av den automatiske metoden viste at den i liten grad kunne skille AD fra annen type demens, men lillehjernens størrelse var forskjellig mellom pasienter med AD og de med lewylegemesykdom. Overraskende fant man at ett område i hjernen, nucleus caudatus, var større hos pasienter med AD enn de med mildere kognitiv svikt, noe som var relatert til økende alder og det å være kvinne.

I den andre delen av studien fant man at manuell vurdering av hippocampusområdet (et område i tinninglappen) kunne brukes for å forutse sykdomsforverrelse, men grad av hukommelsessvikt var en bedre måte å forutse forverrelse på.

Til slutt undersøkte man om det fantes undergrupper av AD basert på hvor i hjernen det var tegn til hjernesvinn. Man fant fire undergrupper og spesielt én av disse skilte seg ut ved at pasientene ikke hadde påvisbart hjernesvinn i det hele tatt. Disse hadde lavere utdanning enn de øvrige.
Ut fra studien kan man konkludere at vurdering av hjernesvinn med MR, automatisk eller manuell, er et godt hjelpemiddel i demensutredninger. For å si noe om prognosen til pasientene er grad av hukommelsessvikt imidlertid et bedre hjelpemiddel. Til slutt: det finnes pasienter med AD som mangler hjernesvinn ved diagnosetidspunktet.


ISBN 978-82-8377-239-5
Universitetet i Oslo, det medisinske fakultet, 2018